Gården er trolig fra 1300-tallet og har vært ferjested og gjestegiveri i flere hundre år. Kong Magnus VI, med tilnavnet Magnus Lagabøter lagde i 1275 nye lover for landet, Magnus Lagabøters landslov. En av lovene der sa som følger: Der som landevegen krysser ei elv, skal den nærmeste gården skaffe båt og ansette ferjemann. Alle må betale ferjepenger, en penning sølv. Det var en hake ved det, nemlig at all øvrighet og offentlige tjenestemenn hadde friskyss. Dette ble en stor økonomisk belastning for gården da mange krevde friskyss. Det var kostbart for gården å holde båtene i hevd og å lønne roerne. Det oppsto også gjestegiveri og sjenkestue og gården ble en møteplass for både færdafolk og bygdafolk. Den gamle postruta til Møretraktene og sørover i landet gikk gjennom gården. Det ble ved flere anledninger avholdt valg på gården. Både kong Christian 5. og 6. har vært på besøk og i 1821 Kong Carl Johan. Ferjingen og gjestegiveriet opphørte i 1860 da det ble bygd en bro over elva noen kilometer unna. Dette førte til at folkestrømmen til Trondheim fulgte andre traseer. Etter dette har gårdens drivere livnært seg på tradisjonelt landbruk. Vi har familieband tilbake til 1569, da som leilendinger, men fikk i 1771 kjøpe gården av den tids eier, Cecilie Christine von Schøller, som måtte finansiere sitt nybygg, Stiftsgården i Trondheim, Skandinavias største trebygning. Vi har i dag igjen tatt opp den gamle tradisjonen med ferjing, servering og overnatting.